Fra kart til virkelighet: hva NVE-kartet ikke forteller deg

Vi bygger hele denne tjenesten på NVE sitt faresonekart, og vi mener det er den viktigste enkeltkilden en huseier under marin grense har. Nettopp derfor skylder vi å si tydelig hva det ikke er. Fem ting.

1. Det er ikke et kart over kvikkleire

Det er et kart over kartlagte faresoner. NVE prioriterer bebygde områder med potensial for store skred; ubebygd land, små skråninger og områder uten samlet bebyggelse er som regel ikke undersøkt. Under marin grense kan det være kvikkleire hvor som helst. «Utenfor kartlagte soner» er et svar om kartet, ikke om grunnen. Les om marin grense for å forstå hvor det gjelder.

2. Grensene er så gode som kartleggingen

Seks av ti soner er grovt kartlagt. En grense tegnet fra flyfoto og terrengmodell kan bomme med hundre meter. Vår adressesjekk sier «nær en sone» innenfor 500 meter av nettopp den grunnen. Kartleggingskvaliteten for hver sone står på sonens side.

3. Det sier ingenting om din tomt

En sone er en flate på ofte flere titalls hektar med én faregrad og én risikoklasse. Innenfor den kan grunnen variere fra fjell i dagen til tjue meter kvikkleire. Kartet kan ikke si om det er kvikkleire under akkurat ditt hus. Det kan bare en boring, og det er derfor kommunen ber om en geoteknisk vurdering i stedet for å lese kartet.

4. Det sier ingenting om når

Faregraden er en rangering av sannsynlighet ut fra grunnforholdene, ikke en gjentaksperiode. Høy faregrad betyr at flere utløsende faktorer er til stede, ikke at et skred kommer i din levetid. Lav betyr ikke at det ikke kan komme i morgen hvis noen fyller ut på toppen av skråningen. Kvikkleireskred er hendelsesstyrt, og hendelsen er som oftest et menneskelig inngrep.

5. Det vet ikke hva som er gjort

Kartet viser sonen slik den ble vurdert sist. Er det bygd motfylling eller erosjonssikring siden, står det ikke nødvendigvis der før NVE tegner om. Motsatt: er det gravd, fylt ut eller ledet mer vann til bekken siden, fanger kartet heller ikke det. Kommunen vet. Spør.

Og én ting til: det er en kilde, ikke et vedtak

Kartet er ikke et juridisk dokument i seg selv. Det er kommunen som i byggesaken avgjør om sikkerheten er tilstrekkelig, med kartet som ett av grunnlagene. Kommunen kan kreve utredning der kartet er tomt, og kan godta bygging i en sone når geoteknikeren dokumenterer at det er trygt. Det betyr at to naboer i samme sone kan få ulikt svar, avhengig av tiltaket og dokumentasjonen. Bruk kartet til å forstå spørsmålet; svaret får du i byggesaken.

Hva du gjør med det

Bruk kartet til det det er godt til: å vite om du bør bry deg, hvilken klasse som gjelder, hvor nærmeste sone er og hvem som kartla den. Bruk kommunen og en geotekniker til resten. Rapporten vår har et eget kapittel som heter «Det rapporten bevisst ikke sier», av samme grunn.

Neste steg

Sjekk adressen på forsiden. Les svaret med de fem punktene over i bakhodet. Og ta det med til byggesaksavdelingen før du bestiller gravemaskin.

Les videre

• Gjerdrum 2020: hva skjedde, og hva lærte vi av det
• De mest utsatte kommunene i Norge

Kilder: NVE og NGI via Geonorge (faresonekart for kvikkleire), Kartverket. Artikkelen gir generell informasjon og erstatter verken en geoteknisk undersøkelse eller juridisk rådgivning.